HISTORIKK

Innholdsfortegnelse:
1. Innledning
2. Florø Fotballklubb
3. Florø- Varg – Atgeir
4. Florø Sportsklubb
5. Kretslagspillere
6. Formenn i FSK fra 1945

Florø Sportsklubbs historie:
En historisk særoppgave av Arild Melvær fra 1972.

1. Innledning

Den 12-juni 1972 fyller Florø Sportsklubb 60 år. I denne oppgava vil jeg prøve å gi et oversyn over hva som har hendt i løpet av disse årene.

Begynnelsen var Florø Fotballklubb, som ble stiftet i 1912, som den første i fylket. Da hadde det alt vært drevet uorganisert løkkefotball i et par år. Florø Fotballklubb drev bra arbeide framover, og sikret seg noen kretsmesterskap i 1920-årene. I 1929 ble Florø-Varg stiftet og Florø Fotballklubb gikk etter hvert opp i denne klubben. I 1931 kom sportsklubben Ready seinere Atgeir til verden. Det var et arbeideridrettslag som i likhet med Florø-Varg hadde fotball som hovedinteresse. Disse to lagene spilte fotball fram til krigsutbruddet i 1940.

Etter krigen ble idretten tatt opp igjen av Florø .Sportsklubb, som var en sammenslutning av Florø-Varg og Atgeir. FSK var alene om å spille fotball i Florø til 1970, da nystartede Tempo Fotballklubb stilte lag i serien. I skrivende stund er det altså to klubber som kjemper om lærkula her i byen. Begge seniorlagene spiller i år i 5-divisjon.

Som leseren kanskje alt har merket, vil jeg legge mest vekt på fotballspillet. FSK har nemlig også handball- og svømmegruppe. Det har dessuten eksistert boksegruppe, trimgruppe og tennisgruppe i innen klubben.

Det fins svært lite stoff om virksomheten før 1940. De aller fleste papirene ble ødelagt under krigen eller kom bort på andre måter. Klubbarkivet fra etter krigen er også noe mangelfullt. Papirene fins nok, men de er spredd rundt på forskjellige hender.

Likevel har jeg fått tak i årsmeldingene fra 1947 og fram til i dag, pluss en del andre papirer. Dessuten har jeg sett igjennom møteboka til fotballgruppa, som også går tilbake til 1947. Jeg har også brukt møteboka til hovedstyret, ført fra 1961. Ellers har jeg fått litt muntlig stoff fra eldre medlemmer som husker fra før krigen.

De to bøkene om Florø, E. M. Hole: Florø gjennem 75 år (1935), og M. Tingnæs: Florø, Norges vestligste by 100 år (1960), inneholder lite om fotball. Den første nevner overhodet ikke klubbene, mens det i den andre står litt på sidene 160-162.

 

2. Florø Fotballklubb

Fotballen begynte å rulle i Florø omkring 1910. Skikkelige baller ble skaffet, antakelig fra Bergen, og snart var harde kamper i gang på Helmersmarka, på “Prestemarka” (der Florø Folkeskole er i dag), og utover der gartneriet “Von” ligger (ved siden av sykehuset). Men dyrka mark, som dette var, blir fort ødelagt når ballen jages av ivrige guttebein. Guttene måtte finne nye slagmarker. Ei myr vest for Lilleåsen (der idrettsbana ligger i dag) ble fort ribbet for lyng, og store tuer ble jevnet ut etter ivrig innsats av utøverne. Et gammelt (fra 1910 eller 1911) uklart og nå verdifullt bilde viser noen av dem: Ivar Stavang, Karl Jansen, Samson Hovden, Alf Vassbotten, Gustav Egeberg, Øisten Døsen, Johan Angell-Jacobsen, Bjarne Korsnes, Bernt Solheim, Otto Vasbotten, Lars Sætre, Isak og Peder Ellingsen.

Fotballfeberen rammet stadig flere, og den 12.juni 1912 ble Florø Fotballklubb stiftet. Sannsynligvis var de ovenfor nevnte spillere med på det. Dette 1aget var det første i sitt slag i Sogn og Fjordane, så det manglet naturlig nok motstandere. Dette var nok en av grunnene til at klubben i 1913 tok kontakt med “Brann” i Bergen. Kampdato ble avtalt, og Florø-guttene reiste sørover til sin første fotballkamp. Etter nesten et døgns ferd i den 35 fot store(!) skyssbåten “Florø”, stilte de opp på Møhlenpris lekeplass klare til dyst. Til sin store forbauselse så de at “Branns” A-lag var møtt fram. Bergenserne hadde nemlig hørt rykter om et farlig og veltrenet Florø-lag, og turde ikke å slippe B-laget, som Florø-guttene hadde kalkulert med, til. Det ble dessverre tap for Florø i denne historiske kampen (0-12), men de som var med fikk i alle fall en fin opplevelse.

De større stedene i Sogn og Fjordariesom Eid, Sandane, Stryn, Høyariger o.a. fikk etter hvert i gang fotballag, og kampene innen fylket begynte. Florø fant sine hardeste motstandere i Høyanger. Draktene som FFK etter hvert hadde skaffet seg, var grønne med hvit krage og hvite mansjetter.

I 1922 ble Sogn og Fjordane Fotballkrets stiftet. Arbeidsutvalget ble lagt til Florø, og Bjarne Vasbotten og Alfred Edvardsen (som voktet buret i FFK i mange år), ble de første formenn. I dette året begynte også seriefotballen. Det var to klasser, A-klasse og B-klasse. SK Falken ble den første kretsmesteren, men Florø Fotballklubb vant i 1924(B-klassen), 1925(begge klasser), 1927 (A-klassen), 1928 og 1929 (B-klassen). 

(I 1929 vart FFK kretsmeister i B-finalen utan å spele ein einaste kamp !!!!! Korleis kunne no det gå til. Jo, FFK fekk walk-over til finalen medan Falken slo Høyanger IF  6-1 i “den andre” semifinalen. Falken trekte seg derimot frå finalen !!!!!  Kilde: Frode Fretland: Sogn og Fjordane Fotballkrets 75 år side 47.) (web-red)

Finalekampen i 1925 mellom lagene i Høyanger og Florø, ble utkjempet på nøytral bane (i Stongfjorden). Det var forresten to lag i Høyanger på denne tida. SK Falken, og Høyanger IF, som her menes. Den første kampen endte uavgjort 1-1, mens omkampen ble vunnet av Florø med 5-4.

Florø Fotballklubb kretsmestre 1925.Bildet viser: Fra venstre sittende foran: Alfred Sunde, Magnus Krokenes, Alf Midtbø. På huk:  Per Sunde, Lars Sundal, Trygve Saxeide. Stående fra venstre: Arne Lothe, Kåre Krokene, Laurits Midtbø, Bjarne Sunde, Abr. Bjørnseth. Gustav Stavøstrand var ikke med på bildet. Helt til høyre står Bergensdommeren Jensen.

Florø Fotballklubb hadde verken gutte- eller juniorlag, og det ble vanskelig for unge guttene å komme med på laget. De aller beste fikk naturligvis spille, men ved at så få nye krefter kom til, ble miljøet gradvis dårligere. En slik utvikling kan selvsagt ikke foregå over et lenger tidsrom. I 1929 ble så Florø-Varg stiftet, og en del spillere gikk straks over i den nye klubben. Da så Sportsklubben Ready- seinere Atgeir så dagens lys i 1931, var Florø Fotballklubbs skjebne beseglet. De fleste spillere gikk overe i Florø-Varg. Dermed var fotballen i Florø inne i sin andre hovedperiode, historisk sett. Den første bolken var fra 1912 til ca 1930, den andre fra ca 1930 til 1940, og tredje begynte i 1945. Om vi i dag er inne i en fjerde periode i og med stiftelsen av Tempo Fotballklubb i 1969, vil tida vise.

 

3. Florø Varg – Atgeir

En dag vi rotet i kjelleren til Ing. Hansen her i Florø, der FSK har oppbevart en del pokaler, diplomer osv, kom vi over Florø-Vargs kombinerte hyttebok og klubbavis fra årene 1939-41. Men mange sider er revet ut, antakelig under krigen, for vi kan tydelig lese at de som har skrevet i boka har lite til overs for okkupasjonsmakta og dens venner. Det som er revet ut, var kanskje farlig for forfatterne. Avisa, “Varghylet”, inneholder for det meste spit om Florøborgere og klubbmedlemmer. I det hele gir boka Inntrykk av et godt miljø i Florø-Varg. Men til saken: boka begynner slik:

“Ad Jubileumsfesten på 10-års dagen.
10 år er gått siden vi som halvstyvinger startet klubben inne på fortauet til Solberg. På grunn av at vi ikke fikk leke sammen med de store gutta fant vi ut at vi vilde begynne for oss sjøl. Således kom Florø-Varg til verden. Fødselen var trang, men det skulde vise sig at klubben var levedyktig.
Vi tellet 14 medlemmer, altså et fotballag, men medlemstallet har øket jevnt, og i dag nærmer vi oss 200. Vi startet som fotballklubb og har senere fått tilvekst av tennis- og svømmegruppe. Eller for å si det i et lite rim:
    I de 10 år som er gått
    Har vi kjempet og stridt:
    Mange seire har vi fått
    Men også nederlag lidt.
Men i dag står vi sterkere enn noen gang før. I dag vi gir spillere og ledere honnør.”

Jeg har ikke klart å oppspore alle de fjorten som er nevnt ovenfor, men det er på rene at disse var med: Arne og Håkon H. Sunde og Per Stenseth. Den siste var første formann, men det meste av tida fram til krigen var Håkon Holt Sunde formann.

Fotballkretsen, som fremdeles hadde arbeidsutvalget i Florø, motarbeidet Florø-Varg. De mente at to klubber ville svekke nivået. De fleste, kanskje alla i arbeidsutvalget var dessuten medlemmer av Florø Fotballklubb og så naturlig nok med ublide øyne på nykommeren og rivalen Florø-Varg. Men klubben gav ikke opp for det. Guttene trente ivrig, og den første kampen mot “storgutta” i FFK, ca. 1930, tapte de bare med et må1,1-2.

Miljøet var som nevnt blitt temmelig dårlig i Florø Fotballklubb, og flere og flere spillere gikk over i den nye klubben og gamle FFK gikk sin undergang i møte.

Det var den gang et mye sterkere skille mellom arbeidere og borgere enn det er i dag, og politikken ble blandet inn i idrettslivet. Florø-Varg ble de borgerlige sin klubb.

15. september 1931 ble det holdt et møte i Florø Arbeideridrettslag. Første sak var navnet på klubben som nå skulle starte fotballag. Det ble sportsklubben Ready. Den 11. april 1936 ble navnet endret til Atgeir.

I Gyldendals Koversasjonsleksikon (1935) l. bind, står det under overskrifta “Arbeidernes Idrettsforbund” (side 463) følgende:
“I 1922 blev Arbeidernes Idrettsopposisjon, en sammenslutning av arbeideridrettsmenn og klubber i og utenfor Norges Landsforbund for drett, dannet, og i 1924 oppstod herav AI som er et selvstendig landsforbund oppbygget av lag og kretser. Forbundet har ca. 35000 medlemmer. Forholdet til den borgerlige idrett er angitt i en beslutnings på landsmøtet i l926: “AIs medlemmer har ikke adgang til å delta i stevner og idrettsarrangementer der hvor der starter borgerlige idrettsmenn. “Forbundet får økon. støtte bl.a. av Arbeidernes faglige Landsorganisasjon.”

Klubbene hadde derfor Ingen idrettslig kontakt før i 1938. Dette året, og året etter ble det en privatkamp. Den første endte uavgjort 1-1, mens kampen i 1939 ble vunnet av Florø-Varg med 3-1. Jeg har svært lite stoff om Atgeir, og jeg har ikke funnet ut hvordan laget hevdet seg i AI-serien.

Når det gjelder Florø-Varg, bygder de etter hvert opp et godt lag. De vant B-serien i 1932 og gikk opp i A-serien samme året. Her holdt det seg hele tida fram til krigen, og laget var fylkets beste i 1936 (dvs-ble kretsmestere). Laget hadde først drakter med grønne og røde loddrette stiper samt hvite bukser, men gikk senere over til brunt og hvitt. Siden har også dette vært FSK sine klubbfarger. Av spillere på denne tida kan nevnes H. H. Sunde, I. Solheim, K. Krokene, P. Solheim, B. K. Sunde, E. Ophaug, A. Edvardsen, D. Ulriksen, G. Stavøstrand og Rolf Seljeset (spiller fremdeles!).

I 1930-årene var det stor dragning mellom klubbene når det galdt spillere, og mange metoder bre nyttet for å få spillere til å skifte klubb. Dette var uten tvil til skade for fotballen generelt, for når et lag hadde bygd opp en god stamme, gikk noen spillere over og ødela derfor for sitt gamle lag. Når det dessuten ikke kunne spilles kamper klubbene i mellom, slik at et Idrettslig konkurranseforhold var umulig, var det mindre bra å ha to lag. I en så forholdsvis liten by som Florø var og er, kan dette bare føre til en svekkelse av prestasjonsnivået.

Florø-Varg opprettet også ei svømme- og tennisgruppe i disse årene. Interesse var ganske stor, selv om klubben verken hadde tennisbane eller svømmebasseng. På plassen vesten for Bjercks konfeksjonsfabrikk i Stranda ble det drevet med tennis, og svømmerne trente og konkurrerte i sjøen her.

Fotballinteressen var meget stor i Florø i disse årene, noe E. M. Hole skriver om i 1935 (se innledningen): “Før i tiden drev man ofte med å slå ball. Det var en utmerket lek, men krevet nokså stor plass. Nu er det fotball og atter fotball.” Og “Det synes som om mange nu fortiden ikke interesserer sig for annet enn kino, dans og fotball.”

Idrettsmiljøet og standarden var idet hele bra i årene før krigen. Disse forholdene vedvar helt til krigsutbruddet. Da rømte bl.a. formannen i Florø-Varg, H. H. Sunde, til England, og de hjemmeværende nektet å godta “Nyordningen” som de styrende forlangte. Dette ble en alvorlig knekk for idretten. Foruten miljøet som gikk tapt, ble gode talenter hindret i å utvikle seg, så spillermateriellet ble sterkt redusert. Dessuten ble stadion ødelagt av tyskerne og kunne ikke spilles på før i 1948. Baneanlegget er forresten aldri kommet skikkelig i orden igjen. Men krigen glattet også ut de siste motsetningene mellom arbeider og borger.

 

4. Florø Sportsklubb

Etter at tyskerne hadde forlatt byen i mai 1945, tok idrettslivet seg sterkt opp. Etter fem lange krigsår var gløden over å komme i gang igjen enorm. Men bana var i en elendig forfatning. Tyskerne hadde brukt den som ekserserplass, lagerplass osv. og anlegget var uskikket til idrettsformål. Men guttene lot seg ikke skremme av dårlige treningsforhold. Det var nok av marker å trene på foreløpig.

Tilnærmingen mellom sosialister og borgere var begynt allerede et par år før krigen og etter fem års samhold mot en felles fiende, var det ikke lenger noen motsetning å snakke om. Stiftelsen av Florø Sportsklubb viser dette. Medlemmene i klubbene fra før okkupasjonen besluttet å gå sammen om lagidretten, og den 31. juli 1945 var Florø Sportsklubb et faktum. Foruten fotballgruppe var det svømme- og tennisgruppe, og i 1946 ble det opprettet håndballgruppe og boksegruppe(!). Den siste ble forøvrig lagt ned i 1949 på grunn av dårlig oppslutning. “På grunn av den kalde vinter, og at det ikke kunne skaffes brensel til oppvarming av treningslokalet, måtte treningen avsluttes den 3.2.1947, og kom senere Ikke i gang på grunn av dårlig frammøte da det led ut på vårparten.” (Av Aarsmelding for Florø Sportsklubbs boksegruppe for 1947).

I 1946 begynte seriefotballen igjen. FSK gjorde bra innsats selv om “hjemmekampen” måtte spilles på utebane. SK Falken, Høyanger ble mester i klasse A. Det var stor oppslutning om klubben i denne tida, og de første årene var meget gode økonomisk sett, kanskje med unntak av 1946.

1947 ble sportslig sett et bunn år for FSK. Treningsframmøtet var elendig pga mangle fotballarena, og resultatene av dette uteble heller ikke. Det var på tale å trekke klubben fra serien etter vårsesongen, men etter et spillermøte ble det bestemt at laget skulle fullføre. Arbeidet i svømme-og tennisgruppa lå helt nede grunnet manglende treningsmuligheter. Derimot ble det drevet håndball, men kvinnene i klubben klarte heller Ikke å hevde seg.

Året etter gikk det mye bedre. Etter stor dugnadsinnsats ble det lagt nytt dekke på stadion, og dette førte til et fint oppsving sportslig sett. A-laget ble nr.2 i klasse A, på samme poengsummen som vinneren Falken.

B-gjengen vant B-klassen, mens juniorlaget hadde en middels sesong. I 1948 kom også det svenske laget Kubikenborg på besøk, resultat ble 1 – 5.

Også håndballaget begynte nå å vise tenner, og 1948-sesongen var opptakten til en gullalder for denne gruppa. Toppen ble nådd i 1954, da lager spilte seg fram til 4. runde3 i NM. Håndballjentene ble sonemestere i Sunnfjord og Ytre Sogn i 1949, kretsmestere i 1950, 1951, 1952 og 1954,og nådde altså 4. runde i cupen 1954. Tapet i 4.runde var forøvrig A-lagets eneste dette året(!). Men allerede året etter gikk det nedover, og laget har aldri hevdet seg i toppen siden dette er skrevet i 1972).

Også fotballnivået ble bedre og jevnere etter 1948. A-laget lå omtrent midt på tabellen hvert år fram til 1952, da det ble nr. 2 i serien på samme poengsummen som vinneren Eid. Året etter ble det innført ny serieordning fordi Jotun IL kom med. Det var ei sone for Indre Sogn og ei for Fjordane. FSK vant den slste, men tapte til slutt for Jotun etter to kamper om kretsmesterskapet. Det danske laget Hedehusene gjestet Florø dette året, resultatet ble 3 – 3. 1954 ble også en bra sesong. A-laget havnet på andreplass i serien, og guttelaget som var påmeldt til den nystarta gutteserien, vant si sone.

Det fulgte noen middels sesonger fram til 1960, med unntak av 2. plassen i sona i 1956-Jubileumsåret for Florø by ble også et godt år for fotballen i FSK. Guttelaget vant si sone, B-laget ble nr-3, men denne serien var svært jevn, og topplassen var uviss helt til siste kamp. Juniorlaget tapte sin eneste seriekamp (mot Måløy), mena A-laget ble suveren sonemester. I kampen om kretsmesterskapet ble det derimot tap, 2-3 mot Jotun.

I 1961 kom en ny serieordning. 8 lag fra hele fylket spilte i en serie. FSK havnet her på femteplass. Derimot spilte juniorlaget seg fram til finalen i kretsmesterskapet, men tapte (som vanlig for Jotun).

Leseren har kanskje undret seg over Florø Sportsklubbs 60-års jubileum — navnet på klubben oppstod jo ikke før i 1945. Men i 1962 godkjente ldrettskretsen at stiftelsesdatoen for FFK også skulle være FSK sin. Dette året ble det derfor arrangert en jubileumsturnering i pinsa med gode lag: Florø, Varegg, Hødd og Måløy.

Første pinsedag slo Florø Måløy mens Hødd slo Varegg. Finalen dagen etter vant Florø sensasjonelt 3-1 under stor jubel fra tilskuerne.

Derimot gikk det dårlig i serien dette året. Det var det nåværende seriesystemet som reddet klubben fra nedrykking. Jotun gikk opp i 3. divisjon og dermed gikk bare et lag ned i 5. divisjon. Både B-, jurior- og guttelaget hadde en slett sesong.

Dette bedret seg allerede året etter. A-laget spilte meget god fotball denne sesongen, særlig om høsten. Sluttstriden om poengene var intens til det siste, og laget sluttet som nr.2 på tabellen med samme poengsummen som Sogndal, men med svakere målforhold. B-laget fullførte tabellen med to fattige poeng i serien, og det resulterte i bunn Sone Ytre Sunnfjord. Guttelaget åpnet knallsterkt med to 12-0 seire. Men de fikk problemer med Høyang, som trakk det lengste strået ved begge møter. Tilslutt ble laget nr. 2 i serien. Svømmegruppa hadde også en god sesong. I kretsmesterskapet fikk FSK alle gullmedaljene – 2 sølvmedaljer i herreklassen.

I 1964 gikk det nedover igjen. A-laget kom på femteplass i 4. div. og har siden aldri plassert seg bedre i serien. (skrevet i 1972). Derimot vant B-laget si sone i 5.div., men tapte mot Stryn i kampen om avdelingsmesterskapet.

Juniorlaget besatte sisteplassen men guttene og småguttene ble sonemestere. Dette året ble det desidert beste i tennisgruppas historie. Det ble drevet skikkelig trening under ledelse av en instruktør fra forbundet. Interessa var stor, ca 30-40 juniorer og seniorer. Det ble arrangert en tennisturnering, og to juniorer fikk reise på treningsleir i Kristiansund.

Det mest positive ved 1964-sesongen var nok den veldige oppslutningen fra yngre spillere. Dette holdt fram i 1965. Guttelaget ble sonemester for 3. gang på rad, men tapte også dette året kretsfinalen. Nytt av året var byserien for smågutter (under 15 år), som ble en stor suksess. 5 lag, fra Havreneset, Gamlebyen, Tua, Marken og Brandsøy kjempa om en pokal oppsatt av eldre medlemmer i klubben: Arne Moe, Trygve Berg, Arthur Edvardsen og Jan Angell-Jakobsen. Gamlebyen vant suverent første året, men andre året var serien mye jevnere. Tilslutt knep Havresneset seieren foran Gamlebyen. Bildet viser vinnerlaget:

 Blide småkarar på vinnarlaget frå Havreneset med sine diplomar som takk og minn for innsatsen i 1966. Fremst til venstre Gunnar Søfteland som deltok i diplomutdelinga saman med Martin Jansen (attafor). Jansen minna gutane i ein kort tale om treninga som no må kome i gang for å sikre ein god og jamn kappestrid også i 1967. (Firdaposten 18.2.1967)

Havreneset fikk sin andre aksje året etter, men så overtok Marken og vant to år på rad. I 1970 tok Gamlebyen sin andre aksje, og stillingen foran 1971-sesongen var derfor svært spennende. Havreneset viste seg som det sterkeste laget og fikk pokalen til odel og eie. Det vil imidlertid bli satt opp en ny pokal til jubileumsåret.

Fruktene av byserien både kunne og burde vært bedre. Rekrutteringen til gutte- og juniorlaget og seinere A-laget har vært for liten. Altfor mange talenter har lagt opp etter nådd aldergrense. Det har vært på tale med en liknende serie for spillere under 18 år, men en slik har aldri komt i gang. Forhåpentligvis vil det bli tatt mer vare på de ung spillere framover, noe som opplegget for 1972-sesongen tyder på.

Vi går tilbake til 66-sesongen. For å ta det positive først: guttelaget ble sone-mester for fjerde gang på fire år, og tapte for fjerde gang på fire år kretsfinalen. Det blir imidlertid hevdet at epleslang (kampen gikk om høsten i Leikanger mot Jotun) og derpå følgende mageknip og søvnløshet var den direkte årsak til nederlaget. B-laget ble nr.3 i 5.div., Juniorlaget kom på andreplass i si sone, mens A-laget havnet på 6-plass i 4. divisjon.

Dette holdt ikke til ny kontrakt, og i 1967 måtte klubben ned fra A-serien for første gang i historien. (I følge sportshandler Livius Midtbø fordi de fleste på laget da kjøpte seg Puma fotballsko). Laget hadde likevel ingen problemer med å vinnene femte divisjon.

Nå fulgte to år på nedre halvdel av 4. div. I 1969 stilte man store forhåpninger til laget, da treningsinteressen om vinteren var enorm. Hovedgrunnen til dette var nok den planlagte treningsleiren på Sørlandet til sommeren. Etter vårsesongen lå laget på 3. plass, og etter en svært fin og vellykke treningsleir snakket, mange om 3. divisjon. Laget spilte svært fin fotball i de første kampene etterpå og imponerte stort. Dette var imidlertid ikke seriekamper. Da lagene begynte igjen på høstsesongen, kom baksmellen. Det ble bare en seier denne høsten, og i 1970 måtte laget igjen spille i 5. div. Denne treningsleiren knekte imidlertid klubben økonomisk,og de to følgende sesonger har vært meget tunge pengemessig.

Laget var suverent i femte divisjon nok en gang og gikk igjennom serien uten tap og med en målforskjell på 79-18. Av de 25 kampene som ble spilt vant laget 19, spilte en uavgjort og tapte 5, scoret 106 mål (!) og slapp inn akkurat det halve. Men den gode statistikken må sees på bakgrunn av nivået i 5. divisjon, som var meget lavt.

Guttelaget, som vel alt i alt har vært klubbens beste gjennom årene, hadde en downperiode etter 66-sesongen. Men de siste to årene har de begynt å vise tenner igjen (to andreplasser). I 1971 var laget bare 4 mål fra soneseieren.

1971-sesongen begynte optimistisk om vinteren med stor treningsiver. Det viste seg imidlertid at laget manglet evne og effektivitet til å vinne jevne kamper, og etter mange unødvendige tap ble sesongen 71 den dårligste på lange tider. A-laget oppnådde bare 3 poeng i serien og måtte atter spille i femte divisjon

 

5. Kretslags-spillere

Senior:	Junior og gutter:
Asbjørn Hansen Rolf Seljeseth Knut Stavang Jostein Stafsnes Lars Bjerck Leif Fjellestad Dagfinn Ulriksen Gunnar Stavøstrand Harald Notø Bjørn Atle Sunde Helge Giil Bjarne Strømsøy Rolf Rognaldsen Knut Hansen Erling Ophaug	Ivar Magnussen Atle Jansen Jens Herman Svardal Svein Erik Ulriksen Bjarte Ellingsund Steinar Arneson Øysten Roth Arild Melvær Ingulf Slettevold jr Reidar Knapstad

 

6. Formenn i FSK siden 1945

FORMENN I FSK FRA 1945 til 1972:
1945/46: Erling Ophaug
1946/49: Ingvar Solheim
1949/51: Andreas Gjøringbø
1951/53: Håkon Holt Sunde
1953/55: Trygve Berg
1955/58: Leif Hunskår
1958/60: Bjarne Årseth
1960/62: Bjørn Atle Sunde
1962/63: Anton Bjørn Døsen
1963/65: Anton Gjelsvik
1965/66: Martin Jansen
1966/67: Otto B. Vasbotten
1967/69: Vidar Strømsøy
1969/70: Alf Larsen
1970/72: Jan Andreas Qlsen

Når det gjelder oppbyggingen av oppgaven, viser jeg til innholdsfortegnelsen.

Kilder:
Møtebok for hovedstyret 1961-72
Møtebok for fotballgruppa fra 1945-
Årsmeldingen for klubben fra 1945-
Thingnæs m. fl.: Florø, Norges vestligste by 100 år
Muntlig stoff fra eldre medlemmer